onsdag 16. januar 2008

Hmmm....

... i dag har pappaen min solgt butikken sin, og det kjennes litt vemodig. Han har drevet den nå i en femten-seksten års tid, han har drevet den godt og han har klart å skape seg et navn i den nisjen butikken er i.

Jeg vet han har sloss mye de to siste årene for å få alt til å gå rundt, og jeg vet det har vært en ekstremt tøff periode for ham hvor han har brukt absolutt all energi på forsøket, noe som mye har gått utover humør og livsglede. Jeg bøyer meg i støvet for avgjørelsen hans, for jeg vet den avgjørelsen har kostet ham mye.

Jeg er inderlig glad for at han og mamma fortsatt får jobbe i butikken, jeg er inderlig glad for at alt ser ut som om det løser seg til det aller beste for dem begge, men jeg må innrømme at det er litt vemodig likevel...

Stolt av deg, pappa!

onsdag 9. januar 2008

Europas Sterkeste Kvinne

I dag fikk jeg mail fra Aneta Florzcyk sin trener med invitasjon til Europas Sterkeste Kvinne 08 i Polen 24.mai. Gliset gikk rundt... så fantastisk kult å bli invitert til Polen .... så fantastisk kult å bli invitert til ESW!

Men.... 24. mai er datoen for Norges Sterkeste Mann hvor jeg skal jobbe og min Kjære skal delta, så ESW blir nok nedprioritert fremfor NSM.

Kjipt, men sant... ;-)

tirsdag 8. januar 2008

Rar dag.

I dag har det vært en litt underlig dag.

Først ringte det en journalist fra Fædrelandsvennen som hadde lest endel om meg på nett. Han hadde lyst til å lage en sak om meg, og syntes det passa ekstra bra siden jeg planlegger å konkurrere i Kristiansand om ettpar måneder. Det er litt ekstra moro å få en slik telefon når den kommer fra ei avis hjemmefra. :-)

Noen timer seinere ringte telefonen igjen, og denne gangen var det en journalist fra KK Kropp som hadde lyst å lage en sak om meg og treningen min. Vi kom fram til at fokuset blir på å vise at jenter kan løfte mer enn ti kg, pluss endel på kosttilskudd. Totalt blir det faktisk 6 (!) sider.... !

Jeg klarer ikke venne meg til at jeg blir gjenkjent, at bl.a aviser har interesse av å skrive om det jeg holder på med. Jeg klarer ikke venne meg til at folk forteller at de har lest om meg, sett meg, etc... det er underlig!

Men... det er litt stort å få seks sider i KK Kropp, da! Det er litt stort at ett rimelig seriøst magasin faktisk velger å skrive om en så sær sport som det jeg bedriver. Jeg må innrømme at jeg gliser litt ekstra når jeg tenker på det... ;-)

Så vidt jeg kunne se var ikke artikkelen om Skjønnheten og meg i dagens Se&Hør heller.... håper den kommer snart...

20reppere i bøy nå.. det blir tungt!

søndag 6. januar 2008

Inni mitt hode..

... surrer det nå bare ett ord; konkurrere... konkurrere... konkurrere! Det går i en loop rundt der inne og det får meg til å kjenne at adrenalinet stiger, pulsen øker litt, håndflatene blir litt varmere, magemusklene strammer seg ...

Jeg har så vanvittig lyst til å melde meg på Kristiansand Showlift Open i midten av mars! Øvelsene er som lagd for meg, så egentlig er det galskap å ikke delta.

Men.. så er det bare det at da jeg var ferdig med ESW/NSK i desember bestemte jeg meg at for at nå skulle det gå minst ett halvt år før neste konkurranse, jeg skulle på diett nå i januar, jeg skulle trene opp psyke, kondis, styrke... jeg skulle gjøre alt for å komme tilbake i konkurranse som ett nytt monster.

Men det var før tråden om showliften ble lagt ut på Treningsforum...

Ah.. what to do... what to do?

En strongwomans bekjennelser...

La meg startet med dagen i går:

La meg fortelle om "the joy of motherhood:"
Man putter et vakkert barn i seng klokken syv, barnet sovner ganske momentant og man tror kvelden og natta er ens egen. Rundt en halvtime før midnatt kikker man inn til barnet fordi man skal legge seg, og hvem andre sitter i senga og sier "heia mamma!" enn barnet. Man tar barnet opp, skifter bleie på det og sniker seg til ei stund med kvalitetskos i stolen med barnet på fanget før barnet blir puttet i seng igjen.

Sikker på at barnet sovner setter man seg ved pc'en ei stund før man legger seg.

Etter å ha lest ei stund kikker man inn til barnet for å forsikre seg om at det sover. Det man oppdager da er et barn som kikker på en med et stort smil og sier "heia mamma!" Man tar da barnet med seg inn i egen seng, slukker lyset og forteller at det er natta. Siste gangen man kikker på klokka er rett etter at barnet har sovnet, og den viser da 04.16...

07.29 våkner man av at en liten kropp forlanger å ligge på magen ens og kose, og en er sikker på at en skal klare å snike seg til enda en time med søvn med barnet liggende slik. I en halvtimes tid ligger man slik og er sikker på at man er verdens heldigste - om enn verdens søvnigste - helt til man kjenner man blir varm på magen...

Bleia holdt ikke tett lenger og man måtte ta fatt på dagen.

The joy of motherhood, kap.2
Man går på do og regner med at barnet skal klare seg greit disse tre minuttene dette tar. Man hører et dunk og høye gledeshvin fra kjøkkenet, men situasjonen er slik at man ikke bare kan løpe ut og sjekke hva som skjer. Man gjør seg ferdig med sitt, og går ut på kjøkkenet hvor man finner barnet sittende i en dam med vann mens hun plasker lykkelig. Barnet kikker opp på en og sier; "Heia mamma!" med et stort smil, mens vannmuggen som sto på kjøkkenbordet ligger på gulvet ved siden av henne...

The joy of motherhood, kap.3
I et ubevoktet øyeblikk ser barnet at dvd-spilleren også har lyst på rosiner, så den mates med en liten eske rosiner. "Fink, mamma!"sier barnet og ser opp på en med verdens bredeste glis.


The joy of motherhood, kap.4
Man setter på ei maskin med klær og tror nok en gang at disse minuttene alene skal barnet klare. Mens man holder på hører man ei dør åpnes, noe som ikke er uvanlig lenger siden barnet rekker opp til dørklinka. Man gjør seg ferdig med det man holder på med og går inn i stua igjen. Derfra hører man lykkelige lyder fra badet, man innser at man har glemt å låse døra inn dit og man går dit inn med sommerfugler i magen.

Barnet tømmer vann fra doen og ut på gulvet ved hjelp av mammas telysglass mens hun lykkelig stamper i vannet på gulvet.

Nå er barnet i seng, man har tørket opp av gulv, plukket rosiner ut av dvd-spilleren og nå skal man sove en time i egen seng - uten barnet - før man skal fortsette å nyte dagen som småbarnsmamma.

Konklusjon:
Lillebøll - eller "Bøa" som hun kaller seg selv i dag - kapitulerte da klokka var tre. Da var det ikke mer fant igjen i lille kroppen, så hun kikka på meg med store trøtte øyne og spurte om å "sove senga"

Da har hun i løpet av dagen klart å:

- tømme ut enda ei mugge med vann
- snu koppen sin opp ned i senga si og bløtet ut dyne, pute, madrass og overmadrass
- male tv'n med aske
- tømme smultringboksen på gulvet og sette på plass tom boks

... så alt i alt har det ikke vært så ille...