En strongwomans bekjennelser...

La meg startet med dagen i går:

La meg fortelle om "the joy of motherhood:"
Man putter et vakkert barn i seng klokken syv, barnet sovner ganske momentant og man tror kvelden og natta er ens egen. Rundt en halvtime før midnatt kikker man inn til barnet fordi man skal legge seg, og hvem andre sitter i senga og sier "heia mamma!" enn barnet. Man tar barnet opp, skifter bleie på det og sniker seg til ei stund med kvalitetskos i stolen med barnet på fanget før barnet blir puttet i seng igjen.

Sikker på at barnet sovner setter man seg ved pc'en ei stund før man legger seg.

Etter å ha lest ei stund kikker man inn til barnet for å forsikre seg om at det sover. Det man oppdager da er et barn som kikker på en med et stort smil og sier "heia mamma!" Man tar da barnet med seg inn i egen seng, slukker lyset og forteller at det er natta. Siste gangen man kikker på klokka er rett etter at barnet har sovnet, og den viser da 04.16...

07.29 våkner man av at en liten kropp forlanger å ligge på magen ens og kose, og en er sikker på at en skal klare å snike seg til enda en time med søvn med barnet liggende slik. I en halvtimes tid ligger man slik og er sikker på at man er verdens heldigste - om enn verdens søvnigste - helt til man kjenner man blir varm på magen...

Bleia holdt ikke tett lenger og man måtte ta fatt på dagen.

The joy of motherhood, kap.2
Man går på do og regner med at barnet skal klare seg greit disse tre minuttene dette tar. Man hører et dunk og høye gledeshvin fra kjøkkenet, men situasjonen er slik at man ikke bare kan løpe ut og sjekke hva som skjer. Man gjør seg ferdig med sitt, og går ut på kjøkkenet hvor man finner barnet sittende i en dam med vann mens hun plasker lykkelig. Barnet kikker opp på en og sier; "Heia mamma!" med et stort smil, mens vannmuggen som sto på kjøkkenbordet ligger på gulvet ved siden av henne...

The joy of motherhood, kap.3
I et ubevoktet øyeblikk ser barnet at dvd-spilleren også har lyst på rosiner, så den mates med en liten eske rosiner. "Fink, mamma!"sier barnet og ser opp på en med verdens bredeste glis.

The joy of motherhood, kap.4
Man setter på ei maskin med klær og tror nok en gang at disse minuttene alene skal barnet klare. Mens man holder på hører man ei dør åpnes, noe som ikke er uvanlig lenger siden barnet rekker opp til dørklinka. Man gjør seg ferdig med det man holder på med og går inn i stua igjen. Derfra hører man lykkelige lyder fra badet, man innser at man har glemt å låse døra inn dit og man går dit inn med sommerfugler i magen.

Barnet tømmer vann fra doen og ut på gulvet ved hjelp av mammas telysglass mens hun lykkelig stamper i vannet på gulvet.

Nå er barnet i seng, man har tørket opp av gulv, plukket rosiner ut av dvd-spilleren og nå skal man sove en time i egen seng - uten barnet - før man skal fortsette å nyte dagen som småbarnsmamma.

Konklusjon:
Lillebøll - eller "Bøa" som hun kaller seg selv i dag - kapitulerte da klokka var tre. Da var det ikke mer fant igjen i lille kroppen, så hun kikka på meg med store trøtte øyne og spurte om å "sove senga"

Da har hun i løpet av dagen klart å:

- tømme ut enda ei mugge med vann
- snu koppen sin opp ned i senga si og bløtet ut dyne, pute, madrass og overmadrass
- male tv'n med aske
- tømme smultringboksen på gulvet og sette på plass tom boks

... så alt i alt har det ikke vært så ille...