Hmmm....

... i dag har pappaen min solgt butikken sin, og det kjennes litt vemodig. Han har drevet den nå i en femten-seksten års tid, han har drevet den godt og han har klart å skape seg et navn i den nisjen butikken er i.

Jeg vet han har sloss mye de to siste årene for å få alt til å gå rundt, og jeg vet det har vært en ekstremt tøff periode for ham hvor han har brukt absolutt all energi på forsøket, noe som mye har gått utover humør og livsglede. Jeg bøyer meg i støvet for avgjørelsen hans, for jeg vet den avgjørelsen har kostet ham mye.

Jeg er inderlig glad for at han og mamma fortsatt får jobbe i butikken, jeg er inderlig glad for at alt ser ut som om det løser seg til det aller beste for dem begge, men jeg må innrømme at det er litt vemodig likevel...

Stolt av deg, pappa!